Når en epost kommer inn i kundens innboks, er det først og fremst to faktorer som avgjør om kunden gidder å åpne og lese den:
- Avsender
- Overskrift (= emnefelt)
Også de første ordene i teksten som følger – det som i epostbransen ofte kalles en ”pre-header” – kan ha en viss påvirkning.
Hva avsender angår, er det et par sentrale regler å følge:
- Ikke send fra ”søplete” epostadresser som for eksempel 838hy2e78@mailerdemon.net
- Ikke send fra epostadresser som kan påvirke leveringsdyktigheten negativt, for eksempel Gmail
- Ikke send fra en epostadresse som starter med noreply
Alle disse tre vil typisk kunne utløse spamfiltrering, ikke bare rent teknisk men også mentalt i brukers hode. Bruker vil være mindre tilbøyelig til å åpne eposter som kommer fra en avsender han ikke stoler på, og alle disse tre typene vil falle inn under den kategorien.
Etter min mening er det egentlig bare tre forskjellige ting en avsenderadresse kan være:
- Et personnavn
- Et firmanavn
- Et nyhetsbrevsnavn
Hos oss i Webgruppen har vi to avsendere som sender epost. Den ene er meg, med min ekte epostadresse nina@webgruppen.no Her står det Nina Furu i det synlige avsenderfeltet. Den andre er post@webgruppen.no Her står det Webgruppen i avsenderfeltet.
I vårt tilfelle fungerer eposter der det står Nina Furu i avsenderfeltet vesentlig mye bedre enn eposter der det står Webgruppen i avsenderfeltet. Dette er også i tråd med store data og internasjonale tall, der personnavn som regel gjør det bedre enn firmanavn.
Samtidig er det også et spørsmål om hva eller hvem den enkelte mottager faktisk føler en tilknytning til. I vårt tilfelle er det mange som på ett eller annet tidspunkt har vært på et kurs jeg har holdt eller en konferanse der jeg har holdt foredrag. Det betyr også at mitt navn på ett nivå kan føles som en person man kjenner.
Er man derimot for eksempel en turoperatør som Ving, vil det være unaturlig å sende ut eposter der fra-adressen er Bente Hansen.
Det virkelige spørsmålet er derfor: Hva er det mottager føler han kjenner? Er det en enkeltperson, eller er det bedriften som helhet?
Jeg nevner også nyhetsbrevets navn som en mulig avsender. Grunnen til dette er at det er enkelte som liker å lage nyhetsbrevsoverskrifter av typen ”Exciting Times nyhetsbrev nummer 1”. Deretter kommer ”Exciting Times nyhetsbrev nummer 2” og så videre.
De som gjør dette (som jeg normalt advarer mot) gjør det ofte fordi de mener det er nyhetsbrevets navn kunden har et forhold til og at dette dermed kan få eposten lest. Jeg innser at det kan finnes tilfeller der dette stemmer, men vil i så fall anbefale at man i stedet oppretter nyhetsbrevets navn som avsender, slik at man sparer det forretningskritiske emnefeltet til et verdiforslag, for eksempel ”Egypt fra kr 2990”.
Det beste svaret på spørsmålet “Hva bør avsenderadressen for nyhetsbrev være?” blir dermed den eller det i bedriften som kunden føler han har et forhold til.
Lyst til å lære mer om epost og annen digital markedsføring? Se oversikten over alle våre kurs.
..
