Hvordan fungerer sosiale medier?

Her er en gjennomgang av den grunnleggende funksjonaliteten i sosiale medier, og de begrepene du trenger å kjenne for å jobbe med dem:

Hva er sosiale medier?

Sosiale nettverk eller sosiale medier er digitale plattformer der enkeltpersoner kan lage profiler for seg selv og firmasider for bedrifter de eier eller arbeider i. De kan så velge å følge/ «bli venner med» andre profiler og firmasider, noe som gjør at de vil få opp poster som er laget av de profilene de er venner med og de firmasidene de har valgt å følge. Sosiale medier gjør det enkelt å følge med på hva som er nytt fra de personene og bedriftene man er spesielt interessert i.

De største sosiale mediene i Norge er (med største først):

Du finner oppdaterte, norske brukertall for de forskjellige sosiale mediene hos Ipsos hvis du søker etter «Sosiale medier». Talloversiktene heter Ipsos SoMe Tracker, og utgis kvartalsvis. Disse rapportene er gratis.

Enhetene i sosiale medier

  • Profiler
  • Sider
  • Administratorer
  • Grupper
  • Arrangementer

Det er to typer enheter som kan handle i sosiale medier; personer og bedrifter. På Facebook kalles det en profil når det er snakk om en person, og det kalles en side når det er snakk om en bedrift. En firmaside må også ha profiler (personer) som er administratorer av siden, altså at de lager innhold på vegne av siden. Det er siden som står som avsender av disse postene, og den enkelte administrators personlige profil er ikke synlig på sidens poster.

Både profiler og sider kan være med i grupper. En gruppe er en samling profiler og sider som har felles interesser, og kjennetegnes ved at alle som er med i gruppen kan poste innhold inn i gruppen. En gruppe må også ha administratorer, som styrer gruppens innstillinger. Administratorene kan stille inn om gruppen og innleggene i gruppen skal være synlig for alle i det sosiale mediet (dette kalles en åpen gruppe), eller om det bare er medlemmene i gruppen som kan se innleggene (dette kalles en lukket eller hemmelig gruppe).

Både profiler og sider kan også opprette arrangementer. Et arrangement er en informasjonsside om en hendelse som skal skje på et bestemt tidspunkt. Profiler kan melde seg på et arrangement ved å klikke for at de er «interessert» eller «skal» på arrangementet. Dette er imidlertid kun en indikasjon på interesse for arrangementet, og betyr ikke nødvendigvis at man kommer til å møte opp. Hvis en arrangør ønsker sikre påmeldinger, bør de lage en webside der man kan fylle ut skjema eller kjøpe billetter for å melde seg på arrangementet. Man kan da legge inn lenke til denne siden i arrangementet på sosiale medier.

Nyhetsfeeden i sosiale medier

Når en profil logger seg på et sosialt medium, vil førstesiden være en oversikt over nyeste poster fra andre profiler man er venner med og sider man har valgt å følge. En slik oversikt kalles en nyhetsfeed. Det er i denne nyhetsfeeden brukeren tilbringer mest tid. Det er derfor viktig for bedrifter som ønsker å markedsføre seg (gjennom sine firmasider) at de passer på at bedriftens poster er til stede i nyhetsfeeden hos så mange profiler som mulig.

Nyhetsfeeden i alle sosiale medier er et utvalg av innlegg. Ingen profiler får alle innlegg fra alle profiler man er venner med og alle sider man følger. Man får kun et lite utvalg av disse. Hva som velges ut er basert på den individuelle brukerens egen interesse. Hver og en av oss får mer av de tingene vi demonstrerer at vi liker (gjennom å klikke «like», gjennom å klikke, gjennom å kommentere osv.) og mindre av de tingene vi ikke er interessert i.

Nyhetsfeeden er altså en personlig tilpasset strøm av saker, og to forskjellige profiler har aldri like nyhetsfeeder, selv om de har mange av de samme vennene og følger mange av de samme bedriftene.

Fordi nyhetsfeeden er basert på interesse, er det også absolutt nødvendig for bedrifter å lage innlegg som er så interessante som mulig for at de skal nå ut til flest mulig av firmasidens følgere.

Innlegg i sosiale medier

Både profiler og sider kan lage innlegg i sosiale medier. Innlegg kalles også «poster» og finnes i flere formater. Hvilke formater som støttes varierer noe fra medium til medium. De vanligste typene av innlegg er:

  • Tekstposter
  • Lenkeposter
  • Bildeposter
  • Videoposter
  • Arrangementsposter

Tekstposter

Tekstposter består bare av tekst. Twitter er det sosiale medier der det finnes flest rene tekstposter. Tekstposter kan også inneholde både tagging av personer og hashtagger. Mer om dette lenger ned i artikkelen. Her er et eksempel på en tekstpost fra Twitter:

Lenkeposter

Lenkeposter er poster som er laget ved at man deler en lenke til en webside. Dette gjør (i de fleste sosiale medier) at det blir laget en såkalt «teaser» for den artikkelen man lenker til. En slik teaser består av overskrift, ingress, bilde og lenke. Når en bruker klikker på en lenkepost, kommer han til artikkelen det er lenket til. Her er et eksempel på en lenkepost på Facebook:

Bildeposter

Bildeposter er innlegg som i hovedsak består av et bilde, gjerne med en relativt kort følgetekst. På Instagram er hovedvekten av innleggene rene bildeposter, men bildeposter støttes i alle sosiale medier. Her er eksempel på en bildepost fra Instagram:

Videoposter

Videoposter er poster som består av en video, eventuelt med en følgetekst eller en handlingsknapp. Videoeposter spilles av i nyhetsfeeden til brukeren, og er derfor fine til å fenge brukers interesse. Det er imidlertid verd å merke seg at selv om videoer spilles i nyhetsfeeden, så er som regel ikke lyden på. Dette er grunnen til at mange også har valgt å tekste sine videoer, spesielt på Facebook.

Videoer kan være stående, kvadratiske eller liggende. Det er litt forskjellig hvilke sosiale medier som støtter hvilke formater.

Her er et eksempel på en videopost fra Facebook:

Arrangementsposter

Arrangementsposter handler om et arrangement som kommer. Disse har en handlingsknapp der inviterte (eller alle – det er en innstilling administratorene gjør) kan melde seg som interessert i arrangementet eller at de skal på arrangementet.

Her er et eksempel på en arrangementspost fra Facebook:

Annonser i sosiale medier

Annonser i sosiale medier er innlegg (se over) som annonsøren betaler for å få ut i noens nyhetsfeed. En del av sidens innlegg vil jo uansett komme ut til en del av sidens følgere. Når dette skjer uten betaling, kaller vi det innleggets «organiske rekkevidde». I tillegg kan altså bedriften betale for å nå flere enn de som allerede har sett innlegget, og også helt andre personer enn de som allerede følger bedriften.

Med betalt annonsering kan bedriften bestemme selv hvem som skal få innlegget opp i sin nyhetsfeed. Bedriften kan definere dette ut fra en rekke kriterier, for eksempel geografi, alder, kjønn, interesse og adferd. Nøyaktig hvilke segmenterings-kriterier som finnes varierer fra kanal til kanal.

Det er kun firmasider/bedriftsprofiler som kan annonsere, private profiler kan ikke det.

De innleggene som man betaler for å vise kan enten allerede være publisert på avsenders firmaside, eller avsender kan lage dem spesielt for betalt spredning. Det finnes også enkelte spesialformater av innlegg, for eksempel leadgenererings-poster og tilbuds-poster, som kun kan opprettes mot betaling.

Alle de sosiale medier har selvbetjenings-plattformer der du selv kan opprette annonser. Her er de viktigste:

Prisen for annonsering i sosiale medier varierer fra kanal til kanal, og avhenger dessuten av hvilke personer du ønsker å nå og hvor mange andre som ønsker å annonsere mot det samme publikummet på samme tid. Den enkleste måten å gjøre prisfastsetting på er derfor bare å legge inn den summen du ønsker å bruke (per dag, eller for hele kampanjeperioden) og så se i grensesnittet hvor mange du når og eventuelt hvor mange interaksjoner du kan forvente for denne summen.

Som tommelfingerregel er annonsering i sosiale medier ekstremt mye billigere enn tradisjonell annonsering i trykte medier og på radio og TV, så du kan godt starte med et budsjett på hundrelapper eller små tusenlapper.

Det kan også være lurt å prøve deg fram med korte tidsperioder og lave budsjetter inntil du får en følelse av hva som fungerer for deg og ditt produkt. Det kan imidlertid også hende – hvis du ønsker et svært attraktivt annonsepublikum – at du ikke vil få annonsen vist i det hele tatt om budsjettet er for lavt.

Tagging og hashtags

Det er to spesialtegn som har spesiell virkning i sosiale medier, og som fungerer likt i alle de sosiale mediene. De to tegnene er @ og #.

Tagging/nevning/»gi mention»

@-tegnet angir en bruker. Hvis du skriver inn @-tegnet fulgt av noens brukernavn uten mellomom (for eksempel @webgruppen), kalles dette å «tagge» eller å «nevne»/»gi mention til» en annen bruker. Dette gjør at de som blir tagget/nevnt får et varsel om posten, og også at noen av de som er venner med/følger den som er tagget/nevnt kan få opp posten i sin nyhetsfeed.

Hashtagging/bruk av emneknagger

# brukes foran en temabetegnelse, for eksempel #sommer , og gjør at dette ordet blir kalt en hashtag eller emneknagg. Når man klikker på en hashtag så får man opp poster (fra forskjellige personer og firmaer) som har brukt den samme hashtaggen. Hashtags brukes derfor til å lage relasjon/kontekst mellom forskjellige poster som handler om det samme.

På Instagram kan man også følge hashtags, så hvis en bruker for eksempel er interessert i baking, så kan han/hun følge hashtaggen #baking og få mange av de postene som er merket med denne hashtaggen opp i sin nyhetsfeed, selv om vedkommende ikke følger de personene/bedriftene som har laget posten.


Har du lyst til å lære mer om markedsføring i digitale kanaler? – Vi har mange kurs om dette:

Se oversikten over kursene her